Han er solid og sterkbygget en del av fjellet selv, og han har ennå jøkulro i blikket, som nå kan skue tilbake på en lang arbeidsdag på flere krevende områder. Lars Villand, en høvding der inne i Hols fjellheim med selve Hallingskarvet som ruvende bakgrunn, fyller 80 år søndag, den 28. mars. Og dagen tilbringes på Raggsteindalen Turisthytte, som han selv har tvunget fram i fordums ødemark, i dag en stor og moderne turistbedrift i høyfjellet og den står på jorden som Lars Villand setter høyest av alt.
To måneder gammel var han da han kom dit for første gang. Det er frodig på den siden av Strandavatn, og knapt noe annet sted i fjellheimen kommer våren så tidlig som akkurat der. Derfor var det tidlig buføring på Villand i Hovet, og smågutten, som senere skulle bli eldstegutten i en barneflokk på 12, skulle selvfølgelig med. Hans store kjærlighet til fjellet våknet vel ikke for alvor før noen år senere, da han var gammel nok til å begynne å bli dus med det — i storm og stille, i solblanke, deilige dager, og når skodde eller snødrev skjulte alle de landemerker en uinnviet ville kunne oppdage og det kunne stå om livet for noen hver. Der oppe har han øvet det største verk, men i motsetning til mangen en fremragende fjellmann har han aldri isolert seg der.
Mens faren dyrket jord hjemme på gården, kom Lars særlig til å bygge, selv om han også la nye mål til jordvidden. Mens faren var viden kjent som driftig og meget dyktig storfeoppdretter og fehandler, kom Lars særlig til å gjøre seg bemerket som storfedommer gjennom hele 40 år, selv om han også syslet ørlite med handel og hentet seg mange høye premier for storfe han selv hadde drettet opp. Sin dommergjerning øvet han i Hallingdal, Numedal og nedover flatbygdene, en måned om høsten, to uker om våren. 5000-6000 dyr ble det stilt pr. år i dette området den tiden det var mest, og mange, mange tusen dyr har Lars Villand felt dommen over opp gjennom de mange årene, som han siden har fått Buskerud Landbruksselskaps sølvmedalje for.
Det var nesten en selvfølge at kommunen ønsket å utnytte hans arbeidskraft og forstand. Bl.a. satt han flere perioder i herredstyret, både før og etter krigen, og i en periode var han med i formannskapet. Adskillige verv ellers ble det også.
Lars Villand ved inngangen til Raggsteindalen Turisthytte, fotografert for noen dager siden av DT og BB's Hallingdalsmedarbeider Kåre Søgård.
Men noe av det han nok selv ser tilbake på med mest glede, er arbeidet med å få til meieriet for Hol og Ål, Hallingdal Meieri og Handel, som har utnevnt ham til æresmedlem for endel år siden i takknemlighet for den innsats han gjorde. Det var i Hol Landbrukslag, som han var formann i, at tanken om et meieri ble tatt opp for alvor. — Bøndene hadde dengang ikke lært så mye samarbeide som nå, men likevel gikk det ganske greit å få til et felles meieri for Hol og Ål, forteller han.
Lars Villand husker godt da de første turistene kom rekende til Villandstølen like ved Raggsteindalen og ba om husrom for natten. Han var rundt om 5 år den gang, og han husker så godt at ungene syntes det var underlige mennesker som kom på den måten. Senere gledet hele ungeflokken seg når tilfeldige fotturister kom og ville overnatte. Det var bare ett rom med to senger på stølen som kunne benyttes til utleie. Og når det var turister der, fikk hele ungeflokken sove i høyløen. Det var stas.
Faren skjønte at det ville bli muligheter i turistnæringen, og da formannen i Den Norske Turistforening, advokat Niels Onsager, i 1920 kom med et forslag om å bygge en turisthytte, slo han til. Han begynte å bygge, men rakk ikke å fullføre da han døde i 1924. Så ble det Lars som førte det videre. Den første turisthytten i Raggsteindalen hadde kjøkken, stue og fire soverom med plass til 10 gjester. — Den ble nå sprengt med en gang, sier Lars Villand.
Dagen for gjestene skulle komme påsken 1931 gikk det galt mens Villandfolket var oppe for å forberede mottagelsen. Hytten, som da var utvidet til 16 gjester, brant ned til grunnen. Den nye ble bygd nærmere vannet, og fikk plass for 25 gjester. Den sto ferdig i 1933, og var begynnelsen på den nåværende Raggsteindalen Turisthytte, som har 85 faste gjestesenger og rikelig med fellesrom. Sistnevnte kommer forresten godt med under påskerushet, da turløpere strømmer inn i veldige skarer og det må legges madrasser utover gulvene for å skaffe plass nok så alle skal få sove. En påskeaften var det 220 gjester der.
Da jeg bygde her, var dette tenkt som en biinntekt, men det ble en hovedinntekt, sier Lars Villand, mens vi sitter og prater i en av de særpregede og hyggelige salongene i Raggsteindalen Turisthytte. Gården solgte han til sønnen Pål i 40-årene. Raggsteindalen beholdt han til for noen få år siden, da han overdro til datter og svigersønn, Sissel Villand Holestøl og Marvin Holestøl. Men fortsatt er han med der. — Her liker jeg meg veldig godt, og noe kan jeg også gjøre. Om ikke annet, så kan jeg prate med gjestene, og det hører også med til et vertskaps plikter, sier han. Dessuten driver han adskillig fiske i Strandavatn. Ifjor ble det ørret til to middager ukentlig hele sesongen igjennom, og det går 25 kg. pr. middag når det er fullt belegg.
Raggsteindalen var blant de første steder i Hallingdalsområdet hvor turisttrafikken utviklet seg, og i dag er Lars Villand den eldste i distriktet som har drevet i denne nye næringen. Virksomheten i Raggsteindalen inspirerte nok også andre i famillen. En bror, Pål Villand, havnet i Gol som eier av Eidsgaard Hotel, en annen, Erik, hadde Grand Hotel i Vikersund til han døde ifjor.
I mange år hadde Lars Villand også merkingen av turistløypene til Haugastøl, Finse og Geiteryggen. Det var greit om sommeren, men om vinteren kunne det røyne hardt når han la avsted med veldige bører av merkekvist på ryggen.
Det skulle to til slikt. men det var det i mannen. Den hadde vokset med gutten der inne i fjellheimen. Kanskje ikke minst mens han i framslengårene lå inne i fjellet med farens salgsdrifter på rundt hundre storfe på sommerbeite.