Hallingbruden i dag b�rer begge deler
Springaren g�r... De lange, svarte hallingstakkene hvirvler som paraplyer over oss som sitter langs veggene, og bena med de svarte ullsr�mpene og de s�lvspente skoene g�r som trommestikker. — Tjo, — roper staute karer i stuttr�ye og langbrok, spretter i v�ret og klasker seg under s�len. Det flammer i bunader, glitrer i brysts�lv, freser i krusete lyst h�r under silkehetter. Hele det tettpakkete rommet er som en kjele av putrende livsglede, men s� er det da ogs� storbryllup i fjellbygden i Hallingdal.
Bruden heter Sissel
og er eneste datter av Liv og Lars Villand, de to som eier Raggsteindalen Turisthytte aller h�yest oppe i Hallingdal p� nordsiden av Hallingskarvet. Den herlige �rreten som de 173 gjestene nettopp har satt til livs ved bryllupsbordet, har Lars selv fisket i Strandefjorden, og oksesteiken har nok holdt til der oppe i fjellet den med, da den i sin tid gikk omkring p� fire ben, men vaniljeisen som er laget av tykkeste krem, skriver seg fra fj�set p� Villand g�rd i Hovet, der hvor Sissel idag feirer bryllup med sin barndomsvenn ingeni�r Marvin Holest�l fra Bakke g�rd.
Sissel og Marvin beundrer en av de vakre presentene.
Er det noen som holder p� gammel sed og skikk, s� er det vel hallingen, men likevel lar det seg ikke nekte at selve opptakten til bryllupet har gjennomg�tt en god del endringer i l�pet av den siste menneskealder. �Bearmannen� som i gamle dager gikk fra gard til gard i grenda i kirkekl�r og h�y sylinder �med e' vennlig helsing fra brudeparet, om de ville vera s� snild � koma til gjesteb�e deira - alle som av sleppe b�de store og sm�, ingen forgl�ymd� er forlengst avl�st av postbil og postbud med vanlige innbydelseskort, og kjerra med den borkete hesten, som hvis rett og riktig skulle bringe bruden til kirken, har m�ttet vike plassen for bilen som p� en-to-tre svipper brud og brudgom frem p� like mange minutter som det f�r tok timer.
Bruden bytter kjole
Sv�rt mange unge hallingjenter foretrekker ogs� som Sissel Villand � v�re �hvit brud med sl�r� istedenfor � trekke i oldemors og bestemors brudebunad og �h�rlag� fra dragkisten p� loftet, men ikke f�r er middagen med talene og det offisielle tilsnittet forbi, f�r brudeparet kl�r seg i sine vakre festbunader, brudgommen i langbrok og korttr�ye med fire rader s�lvknapper og fl�yelskrave, skjorte med halskrave i vakkert kvitsaumsbroderi og fiolett blomstret silkesl�yfe, bruden i sin rikt broderte kjerringbunad. Den best�r f�rst og fremst av den s�kalte d�s — en lang, svart rynkete ullstakkmed rosete bord som under brystet er festet med et rikt brodert b�restykke, hvit skjorte med fint kvits�msbroderi p� krage og armlinninger, forkle av sort ulldamask med vakker bord og praktfullt hallingdalsk brysts�lv.
300 liter �l har Lars Villand brygget til bryllupet og hver smitt og smule gikk med. Er det noe en blir t�rst av s� er det � danse springer, og det gikk et utall av slike kanner som denne med i l�pet av natten.
Det st�rste problemet er som regel kjerringhetta, for hallingjentene har som de fleste andre unge jenter for tiden, klippet cutting, s� det er snaut med h�r � feste hetterullen i. Skal en f� det til, m� en flette to �rsm� rottefletter ved hver tinning som s� bindes sammen med en b�yle over hodet. I denne fester brudgommen efter gammel sed den m�neformete polstrete hetterullen, og s� kommer turen til det avklippete lange h�ret som mor trofast har gjemt p� i mange �r og n� har flettet stramt med vann i et utallav sm�fletter, s� det er s� fint og kruset at det st�r som en kost. Sammen med �skuven�, en diger kvast av ullgarn i forskjellige farger, fester moren det til hettesnoren som holder hetterullen sammen bak. Over dette legger hun et fint linkle som baktil er forsynt ned et nydelig kvits�msbroderi, og over dette anbringer hun hetta — et flammende r�dt silket�rkle med frynser i skj�nne, lysende farger og med en hvit stivet knipling under skjermen over pannen. Dermed er bruden klar for kveldens h�ydepunkt:
Brud og brudgom �pner �hettedansen� med en flott springer.
Hettedansen
Et bord med drammeglass blir b�ret inn, brud og budgom f�r hver sin flaske, og s� skjenker de efter tur �hettedrammen� til mor og far og alle gjestene som g�r forbi dem i prosesjon og sk�ler med dem hver is�r. Til bruden sier de: �Til lykke med hetta.� Til brudgommen: �Til lykke med kjerringa.� Efterp� danser s� brud og brudgom �hettedansen� med foreldre og svigerforeldre efter tur. Det er springer og atter springer i et hvirvlende tempo, og springeren er det ogs� som r�r grunnen n�r �stabbedansen� g�r av stabelen langt ut p� morgensiden.
Og her skjenker Sissel og Marvin �hettedrammen� til bruras mor og far og f�r til takk: 'Til lykke med hetta'. 'Til lykke med kjeringa'.
Stabbedansen
er noe helt eget for Hallingdal. Det er som regel sm� rom i husene der i dalen, og denne dansen er blitt til, dels for at alle skal f� litt god plass til � svinge seg, dels for � skaffe en ekstra inntekt til spillemannen. Det er verten eller kjellermesteren som arrangerer dansen, og naturligvis s�rger de for at de rette guttene og jentene kommer sammen �p� stabben�. Jentene m� sette seg p� fanget til den de skal danse stabben med, det blir budt �l og dram, og s� danser de ut 4-6 par om gangen. Karfolkene m� rykke ut med stabbepenger som i gammel tid var 50 �re, men n� ofte er fra 2 til 20 kroner, ja, det hender til og med at en overstadig halling slipper en femtilapp i fela for � f� den l�ten han helst vil ha. Brudgommen er alltid f�rste mann p� stabben og m� betale klekkelig for seg og sin brud.
Og her er opptakten til stabbedansen: Brudens bror, P�l Villand, sitter med Barbro Landvik p� fanget, mens brudgommens far skal danse med fru J�rgine Kyrkjeluten. Alle fire m� styrke seg med en dram og et glas �l til dansen. Det er skikk og bruk fra gammel tid.
Sissel Villand drar til kirken med sin far. Hun er i selvsydd hvit brudekjole, men n�r dansen begynner, tar hun festbunad p�.
Her str�mmer gjestene til kirken fra hele dalen. De unge jentene er i bunad med hue, de eldre har hvite ullskaut over kjerringhettene og store vakre r�de og svarte ullsjal.
Hovet kapell var vakkert pyntet med norske flagg og h�stlig l�v.
Lars Villand �nsker fru Birgit Rydningen velkommen til gards.
Presten Skiaker og frue i vakre hallingbunader, en gave fra venner i menigheten.
Her danser ordf�reren i Hol, Hermann Solheim, med en frue fra Hovet.
Spillemannen er den kjente Kristian �vrevoldseide.
Sissel har tatt p� seg bunad, og n� setter fru Liv p� henne kjerringhetta.
Marvins mor, fru Holest�l, hjelper gutten sin med � knytte sl�yfen.
Og dette er bakstekonene som har bakt alt r�mmebr�det og lefseklingen. Det er fru Birgit Kaupang som kjevler, mens fru Turid Moen st�r for stekingen ved takken i bakgrunnen.
Fru Inger Skardal fra Nesbyen hadde p�tatt seg det ansvarsfulle hverv � lage bryllupsmaten til alle de 173 gjestene, ja med betjeningen ble det 182 munner � mette. Her st�r hun og r�rer i Hallingdals nasjonalrett: sm�maten, som skal serveres som nattmat sammen med herlig lefsekling.