I 1897 ble det tatt i bruk ny driftsbygning.
Fjøs og hestestall var oppsatt av tømmer. Grunnmur var satt opp av dobbel gråsteinmur, og det var støpt golv i gjødselkjeller og armert støpt golv i fjøset.
Gjødsel fra hestestallen ble måkt ned en skråsjakt til gjødselkjelleren. I fjøset var det båsplass til 15 storfe. Det var 2 kalvebinger. Over den ene bingen var det laget plass for 10-15 høner. Den ene kalvebingen ble brukt som grisebinge om høsten.
Omkring husdyrromma og ca 8 m lenger mot vest var det bygd låvehus av reisverk. Det var nyttet svært grove dimensjoner på reisverket — 7 til 8 tommers stolper og sviller. Taket var lektet og det var tekket med flis som var handkløvd.
På nordøstre hjørne var det bygget en toseters utedo med åpning inn til gjødselkjelleren. På østveggen nedenfor do var det bygd inntil et reisverkhus som ble nyttet som sauestall.
Det var låvebru inn på fjøshimlingen omtrent midt på øvre veggen. Høgde fra låvegolv og opp til bjelkelag ca. 2,5 m. På himlingen over fjøset var det plass for kornavlingen og for godt for til sauer og kalver. I låven mot vest var det plass for høyet.
I 1940 ble det satt opp en utvendig silo av plank ved sida av låvebrua.
Under forløa var det på nederste halvdel plass til hesteredskaper. Under øvre halvdel var det plass for ved.
Utvendig mål på hele huset var ca. 23 x 9,5 m.
Etter hvert som det ble større avlinger ble huset alt for lite. Omtrent hvert år måtte en god del av foret settes i stakk nede på flata. I 1948 begynte byggingen av ny driftsbygning.
I 1948 startet bygging av ny driftsbygning. Det ble gravd og delvis sprengt ut tomt på ca 6 x 14 m inntil, og opp for vestre side av gammel driftsbygning. Nederst på den nye tomta ble det støpt gjødselkjeller og hestestall på 6 x 6 m. Øverst ble det støpt saustall med gjødselgrop. Utenfor øverste veggen på saustallen ble det fylt opp i høgde med bakken utenfor. Mellom desse husdyrromma var det plass for gang og høyrom.
I 1949 ble øverste del av gammel driftsbygging revet. På reisverket av den nedre delen, og over tilbygget ble det reist et låvebygg med åpen konstruksjon, og det ble installert skinnegang med låveheis. Låvebrua i den gamle låven ble beholdt, og det ble laget en stor åpning i veggen mot øst. Hele høylasset kunne tas i et hiv, enten fra midten av låvegolvet eller utenfra, og legges direkte på plass i høyrommet.
Det ble bygd ny silo, 3 m i diameter og 6.5 m høg i en del av det gamle høyrommet. Her ble det også plass til et hønehus for ca 40 høner og det var gang mellom husdyrromma og lagerrom for strø og diverse.
Den gamle inngangen til fjøs og stall ble bygd om til mjølkerom og det ble satt på en ny inngang til fjøset. Den gamle hestestallen ble ombygd til grisestall. Over den nye stallen og ca 1 m lenger oppover ble det bygget garasje. Den ble røstet vinkelrett inn mot låveveggen. Den gamle saustallen ble revet.
Driftsbygningen fungerte svært bra, men brant ned 25. januar 1959.
Etter at driftsbygningen brant i 1959, ble det satt i gang forberedelser for å bygge opp igjen ny driftsbygning. Det ble satt i gang rydding av branntomta og hogging, framkjøring og saging av tømmer. Tegninger ble utført av Buskerud landbrukskontor.
Det ble bestemt at den nye driftsbygningen skulle settes på den gamle grunnmuren, men at den skulle utvides oppover slik at bredden ble 12 m. Det ble gravd ut og støpt fundament for den nye langveggen og hele grunnmuren ble bygget på 0,75 m i høyden for at det skulle bli mindre bratt ned mot fjøsveggen.
Veggene i husdyrromma ble bygd i reisverk med steinull til isolasjon og eternittplater både utvendig og innvendig. Reisverket på låven ble satt opp som vanlig med åpen konstruksjon og bølgeblikk til tak. Over de gamle stallene lengst vest ble det satt opp lavere reisverk og skråtak. Over den gamle sauestallen ble det murt opp garasje av Lecablokker og med støpt dekke.
I alt 180 kvm ble satt av til husdyrrom, slik at det ble plass til ca. 100 sau, 3 storfe, 5 griser og 30 høner. I alle bingene for sau ble det lagt spaltegolv. Etter hvert ble alle husdyrromma bygd om til sau, og det ble plass til ca. 130. I alle år har de gamle stallene mot vest bare blitt brukt under lamminga om våren.
I 1962 ble det satt inn høytørke slik at hele høyavlingen kunne tørkes inne. I 1975 ble det bygd ny silo ved siden av den gamle. Størrelse diameter 3,5 m høgde 6.5 m, og det ble montert inn silotalje med skinne langs hele mønet og over siloene. I 1978 ble det satt inn automatisk forutlegger for høyet.
I 1980 ble det bestemt at det skulle settes inn ca 80 geit i stedet for et lignende antall sau. For å få nødvendig plass måtte det bygges på husdyrromma. Det ble gravd ut tomt for et tilbygg på 6 x 12 m. Våren 1981 starta bygginga. Nybygget ble bygget i 1 etasje med full kjeller og røstet mot gavlveggen på det gamle.
Her ble det plass til ca 50 sauer. Geitene fikk plass i det gamle sauefjøset og noe av bingene ble tatt til mjølkepall. Killingene fikk plass i de romma som opprinnelig var bygd til gris og høner. Rommet som opprinnelig var bygd som storferom, ble innredet til mjølkerom.
I 1998 ble den eldste siloen revet og husdyrromma utvidet inn mot den andre siloen. Det meste av de innvendige eternittplatene i husdyrromma ble skiftet ut med trefiberplater.