Våningshuset på Villand er bygd i 1916. Bygningen var oppført i tømmer. Grunnflate ca. 125 kvm. i 1½ etasje og med kjeller under hele huset. Kjellerhøgde ca 1,9 m. På sørveggen var det bygd en overbygd altan med dreiede stolper. Det var en bred støpt trapp opp til altanen. Dette var hovedinngangen. På østveggen var det bygd inntil en kjøkkeninngang. Inngang til kjelleren under altanen.
Det var stor familie så hele huset ble nok brukt som én leilighet de første åra.
Min tante Anne var gift i Sigdal. Hun hadde to barn. Anne ble syk av tuberkulose og flyttet hit. Hun bodde her til hun døde i 1919.
Mor og far gifta seg i 1923. Nå ble de to romma mot vest tatt i bruk som kårbolig. Rommet mot nordvest ble tatt i bruk som kjøkken og det ble bygd inntil en kjøkkeninngang mot nordvest. Kårfolka disponerte også soverommet i 2. etg. over kjøkkenet, og om sommeren også det midtre rommet i 2. etg.
Det ble satt inn en smal og bratt svingtrapp fra hovedkjøkkenet og opp til rommet over. Dette var soverommet til mor og far og oss ungene. Her ble det satt inn varmtvannstank og vask og badekar. Trappa ble satt opp ca. 1925 og varmtvann m.m. bygd inn først i 30-åra. Det var ikke mange som hadde varmtvannstank på den tida.
Hver sommer utover i 30-åra ble huset leid ut til turister. Det var høyesterettsadvokat Caspari som leide i mange år. Han var ivrig sportsfisker. Nå måtte gardsfolka flytte ut. Slåttejenta fikk tilhold i loftet og karene i bua under. Her var det to brede senger så det kunne ligge opptil 4 stykker. Her hadde vi selskap av mye mus, men verre var det at det etter hvert ble mye rotter. Matstellet hadde vi i kjelleren på våningshuset.
Bygnaden (1. etg) slik den var fra 1923 til 1941.
Den første større ombyggingen på huset ble gjort i 1941. Det ble bygd inntil langs hele øvre veggen i bredde med kjøkkengangen til kårleiligheten. Midt på huset i en bredde på ca 5 m ble det bygd opp i 2 etasjer som ble røstet vinkelrett på huset. Kjøkkenet ble flyttet til det øvre rommet mot øst og med kjøkkengang i den østre enden av tilbygget. Svingtrappa i det tidligere kjøkkenet ble flyttet til denne gangen og med dør inntil 2 av soveromma i 2. etg. Det tidligere kjøkkenet ble stue. Ytterveggene i de midtre romma i 1. og 2. etg ble revet, slik at disse romma ble større. I kjelleren ble det tatt av rom til badstue, dusj og vannklosett. Naboen syntes det var for ille at vi ikke lenger ville gå ut på do. Det midtre rommet i 1. etg. ble noen år brukt som spisestue, men så flytta mor og far dit og brukte det som soverom. Et hjørne av kjøkkenet ble kledd av til vaskerom, med inngang fra soverommet.
I 1947 døde gommo. Nå ble kårleiligheten ledig. I 1948 ble det satt opp et tilbygg mot vest med plass til soverom og et lite bad. Denne leiligheten ble leid ut. De første leieboerne var Hans og Alma Slettemeås. Etter at de hadde satt seg opp nytt hus ble det leid ut til en familie Laukvik. I 1954 ble hele leiligheten pusset opp og mor og far flyttet inn der.
Kjøkkenet i hovedleiligheten var svært lite så i 1956 ble den gamle kjøkkeninngangen revet og det ble satt opp et tilbygg mot øst på ca 19 kvm. Veggen mellom nybygget og kjøkkenet ble revet. Her ble det også plass til en liten stue ved siden av kjøkkenet.
I 1957 var det et lite branntilløp bak peisen i stua. Det viste seg at pipa var murt opp av enkel teglstein mot tømmervegg. Vi måtte sage ut tømmerveggene fra kjeller til loft ved begge pipene og erstatte med lecablokker.
Hittil var det ikke gjort noe med romma i 2. etg. Her var det fortsatt bare tømmervegger uten annen isolasjon Det var svært kaldt. Vinden blåste inn ved siden av vinduer og i nøver. På enkelte områder begynte tømmeret å råtne. Det var dårlige bjelkelag så golva hadde seget opp til 10 cm på midten. Her var det 5 store rom. Bare to av dem var i bruk som gjesterom. Vi bestemte oss før å bygge om slik at det ble en ekstra leilighet i 2.-etg. Sommeren 1962 ble det som var igjen av tømmerveggene isolert med sydde matter og kledd med panel utvendig. Alle vinduer ble skiftet ut. Arne Mørk og hans mannskap hadde dette arbeide.
Den påfølgende vinteren ble det påbegynt et omfattende arbeide med vedlikehold og ombygging av 2. etg. Først ble alle golv tatt. Bjelkelaget ble forsterket og det ble isolert og lagt nye golvbord. Alle veggene ble isolert og det ble lagt på panel. En del av det store rommet mot sydvest ble delt av slik at det ble plass til bad og vannklosett. Det ble satt opp en delevegg i gangen slik at dette ble adskilt fra det øvrige. Rommet mot nordvest ble omgjort til kjøkken og det ble satt inn kjøkkeninnredning. Tolle Bøkko var med på hele dette arbeide.
Våren 1964 var ny leilighet ferdig. De første leieboerne var Bjørn og Ellen Kaupang. De bodde her i 2 år. Så kom Julian og Anne Andreassen. Det bodde her til i 1971 da de hadde ferdig nytt bustadshus.
Så ble det gjort avtale om at mine tanter Ragnhild og Billa skulle leie det. Ragnhild døde imidlertid som følge av brannskader, så det ble bare Billa som flyttet inn. Hun bodde her fram til 1974 da hun flyttet til Geilotun aldersheim.
I noen år nå ble leiligheten leid ut som feriested. Det var en familie fra Ski som leide det på åremål.
I 1983 flytta Lars inn i leiligheten og bodde her inntil vi hadde bygd oss nytt kårhus, der vi flytta inn våren 1992
Vinteren 1973 ble det meste av 1. etg. ombygd. Kjøkkenet ble flytta til det sydvestre rommet. Det gamle kjøkkenet ble omgjort til soverom. Hovedinngangen ble flytta til det nordvestre hjørne. Kjøkkenet i kårleiligheten ble gjort om til gang og trappa til 2.-etg. ble flytta hit. Noe av det midtre rommet i 1. og 2.-etg. ble brukt til trappeoppgangen og nedgangen til kjelleren ble flytta hit. Den gamle gangen ble gjort om til dagligstue og kjøkkeninngangen ble gjort om til vaskerom. Badet ble noe omgjort og det ble installert klosett ved sida av badet. Vi hadde hatt klosett i kjelleren fra 1941.